1 Mai er dagen som arbeiderene i Norge skal ha fri sies det, og det har iallefall jeg hatt i dag!
Har hatt en fin dag sammen med gode venner på grensehandel 😀
1 Mai er en dag som det svirrer mange følelser i hodet mitt, det er denne dagen som alt surret skjedde i russetiden.
Det nærmer seg 10 år siden, men likevel så er det en rart grøss som siger over meg når det gjelder denne dagen.
Jeg har lenge tenkt frem og tilbake på om dette er en historie som bør skrives ned, eller om det er en historie som bør glemmes.
Mye er blitt fortrengt allerede, men usikkerheten og reddselen er der fortsatt.
Etter og ha vrengt hjernen har jeg bestemt meg for og skrive ned litt stykkehvis.
Før jeg vil begynne så må jeg takke de fantastiske menneskene som var tilstede, og ikke minst de som allerede vet om denne historien at de har respektert den tausheten jeg har ønsket.
Broren min Roy er nok den eneste som vet alt i detaljer, så jeg tror nok at han husker mer enn meg.
***
Det hele hendte i Skien det året jeg bodde der.
Det året i Skien var det beste året på lang tid. Det var det året hvor jeg endelig kunne si at jeg hadde blitt godtatt av klassekamerater, og jeg hadde kommet inn i en fantastisk fin vennegjeng for første gang.
Dette skoleåret var vi russ, noe som betydde avsluttningen på skolegangen, og vi skulle feire med fest og fanteri!
Det var iallefall planen, men…
Vi hadde Russedåp bak Klosterskogen Vgs, AVD Herkules husker jeg, datoen var 30 april, og det var høy festfaktor blandt russen.
Alkoholinntaket var høyt for mange, og volumet på musikken blei høyere og høyere.
Ettersom jeg var ei aktiv idrettsjente på den tiden så valgte jeg og ta det veldig med ro, et par rusbrus skadet ikke, men holdt meg til det.
Jeg skal ikke påstå noe, men jeg vil tro at jeg var «nesten» edru når vi gikk bort til et av utestedene med 18 årsgrense (det tror jeg var det eneste stedet for oss under 20år…)
På det stedet var det masse folk, og for flesteparten av oss var det første gang vi var på et utested. Det var massevis av inntrykk, og selvsagt så smugkikket vi på gutta. (enda jeg hadde kjæreste, det er lov og kikke, men ikke røre)
Jeg husker at vi hadde ei i klassen som var litt «tilbake» kan jeg vel kalle det. Jeg vil ikke si eller skrive noe mer presist, fordi jeg vet ikke helt hva det var for noe, men uansett… (La oss kalle henne, ANNA) Hun hadde ikke alt for mange venner, og jeg visste godt hordan den følelsen var, så jeg følte jeg burde være der for hun hvis det sulle være noe.
Anna kom i kontakt med en fyr ved utgangen husker jeg, en fyr som jeg personlig ikke syntes noe om ut ifra førte inntrykket, men jeg ville jo ikke ødelegge sjangsen hennes av den grunn.
Jeg kan huske at jeg fløy mye ut og inn av det utestedet den natten. Jeg var inne og pratet med alt og alle, og utendørs for og se etter hun ANNA.
Når natten kom snikende, og når det var på tide og komme seg hjem begynte jeg og lete etter hun ANNA, vi hadde snakket om at hun ønsket og overnatte.
ANNA var ikke og se noen plass, så da tenkte jeg at hun hadde blitt med den fyren hun hadde introdusert meg for tidligere hjem den natten. Jaja, er det ei som fortjener litt LOVE så er det henne.
Jeg ruslet hjemmover og havnet fort i drømmeland.
***
Jeg kan huske mobilen min ringte 08:01. Datoen var 1 Mai!
Jeg kjente ikke nummeret, men tok likevel mobilen ettersom mobilnummerene hadde jo blitt gitt bort om hverandre kvelden/natten før.
Det var faren til ANNA, og han var smågretten ettersom hun ikke hadde kommet hjem den natten!
Jeg forklarte at hun hadde møtt en fyr kvelden før, og at jeg ikke hadde peiling på hvem han var.
Etter en merkelig samtale funderte jeg på om jeg burde ha lett etter henne, og ikke latt hun reise i forveien, men blei enig med meg selv at hun var voksen nok til og bestemme, jeg var riktignok ingen barnevakt! (hun var da 18år)
Enda jeg hadde vært nesten endru hele den kvelden så var hodet mitt litt mørbanket, men det var nok mest på grunn av lite søvn.
Jeg husker jeg dro med meg dyne og pute inn i stua og lå på sofa og kikket på tv. Det var den tiden når SONEN herjet på TVNorge.
Litt over 15:00 ringte mobilen min igjen, og denne gangen var det politiet i Skien/Porsgrunn.
ANNA hadde fortsatt ikke kommet hjem, eller gitt noe lyd fra seg, og pga hun var/er litt «tilbake» så kan hun etterlyses etter 12 timer. (ellers er det 24timer)
Jeg måtte igjen forklare hvordan ting hadde forgått, men denne gangen så dukket små detaljer opp. Selvsagt så husker en mer utover dagen, enn når en blir vekket 08:01 etter en bytur.
Politimannen ønsket at jeg skulle komme til et avhør, De trengte og snakke med et menneske som hadde vært der, og som kunne hjelpe de videre med og finne ANNA.
Jeg blei hentet i politibil på hybelen, sirenene var på, og blålyset lyste opp i gatene.
Det var først da jeg følte frykten og kjente på alvoret.
Inne på politistasjonen fikk jeg snakke med en politimann som jeg faktisk kjent litt fra før, (faren til en gutt som holdt på med friidrett) og i hjørnet på kontoret lå det en svær hund som visstnok var en narkotikahund. (usikkerheten blei sterkere, og jeg husker jeg blei småkvalm av reddsel)
Under avhøret så forklarte jeg alt jeg visste, men navnet på han fyren ved utgangen husket jeg ikke.
Etter mye frem og tilbake, og etter mange tusen spørsmål gang etter gang dukker faktisk navnet på han fyern opp. Hvor det navnet kom ifra aner jeg ikke, men pluselig så kom jeg på det: GAUTE!
Politimannen fikk fart i kroppen og fant frem en hel haug av bilder av mannfolk, det var bilder av menn i sideprofil, og i front.
Jeg skulle se om jeg kunne klarte og huske hvordan han så ut, og om han evt lå i den stabelen med bilder.
Gjett hva, det gjorde han…. og enda verre: Han Gaute, har var direkte farlig, han hadde en sinnsyk bakgrunn med vold og narkotika. Den bakrunnen var såpass drøy at den faktsik var et drap der også.
Alt dette fikk jeg vite mens jeg satt i dette avhøret. Om det var meningen, eller om det bare datt ut av politimannen vet jeg ikke.
Av en eller annen grunn så måtte jeg bli med under letingen av hun ANNA. Og vi kjørte først bort til den leiligheten hvor han Gaute var registrert i folkeregistret. Det var nok ikke overraskende at han ikke holdt til der lengre, og det paret som bodde der blei nok skremt når det kom konstabler på døra, klare for kamp.
Jeg husker vi brukte store deler av den natta med og kjøre rundt i gatene for og se om vi fikk se han eller noen i den rusgjengen. (politiet hadde visstnok peiling)
Midt på natten så skulle de sjekke en siste leilighet, og denne gangen så stemmte alt!
VI kunne kjenne den søte lukten av røyk som visstnok var narkotika, jeg hadde aldri sett eller vært inærheten av slikt så der hadde jeg ingenting og stille opp med.
Jeg vet ikke hvorfor, og har aldri spurt for og få svar, men jeg blei sendt inn først av politimennene.
Det var jeg som skulle ringe på hos disse menneskene. Politiet mente at de ville åpne dørene for meg ettersom han Gaute sikkert husket meg ifra kvelden før.
(***Merker at dette er sårt og skrive om, det er så lenge siden, men likevel så følelsemessig nært***)
Han Gaute slapp meg inn, (politiet var på linja på mobilen, og jeg visste at de sto rett utenfor) og jeg fikk se 4 utrolig sløve menn som satt i en tett tåke av røyk. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, men endte med og spørre etter ANNA!
Han ene fyren som satt i en av stolene nikket not hjornet av rommet…
Og der lå ANNA i en seng, hun var naken!
Hun var bundet, slik at hun lå i en X! Det var ingen tvil om at dette hadde vært en gruppevoldtekt!
Det er ikke stort mer jeg husker fra det besøket, men politiet raste inn og fikk tatt disse menneskene.
Jeg blei kjørt hjem, og fikk beskjed om og prøve og sove.
Det var enklere og si enn og gjøre, herregud!! Ei lita jente som meg bør ikke ha sett slikt, og det er bilder som sitter for alltid.
Jeg fikk politibeskyttelse i mange uker etterpå, og snakket med de flere ganger i uken.
Jeg fikk beskjed om at han Gaute var innelåst, men de hadde ikke noe og ta de andre gjengmedlemmene på, så de fikk slippe fri.
Det var nok derfor de ville beskytte meg, beskytte hun som var skylden for at lederen deres var låst inne i buret.
***
Midt i russefeiringen så blei jeg sendt hjem til Telemark av politiet, de mente at det var tryggere for meg å være der.
***
De siste ukene i Skien var fine, og klarte og finne gnisten igjen, men det var fortsatt et tomt rom inne i meg.
***
Antaglighvis så BURDE denne SKREKKHISTORIEN endt her, men nei…
Jeg fikk lærlingplass på Skutebrygga i Drammen, og flyttet til Drammen etter en sommerferie hos mamma.
Jeg fikk leid en hybel hos et gammelt ektepar som hadde hele 2 etasjen stående tom.
Etter og ha bodd der i kanskje 2-3 mnd så jeg en bil med Porgrunnskilt stående utenfor leiligheten. Oi, det var rart tenkte jeg, men gikk likevel bort på jobb og funderte ikke mer om den bilen.
Dagen etter så sto fortsatt den bilen utenfor, og denne gangen så kunne jeg se sjåføren: Gaute! Han hadde fått «perm» for og besøke sin syke mor som faktisk bodde i Krokstadelva.
Jeg husker jeg blei liveredd, og flyttet derifra nesten på dagen. Gaute hadde funnet meg, og visste jo at han hadde kommet for og ta igjen på meg.
Jeg flyttet inn i et kollektiv bak tinghuset i Drammen!
Og det tok ikke mange ukene før Gaute sto i hagen der også.
I det kollektivet bodde det noen store sterke menn/gutter som kunne hjelpe meg og få han bort mens vi ventet på at politiet skulle komme.
***
4 mau 2007 ringte de ifra Politistasjonen om at Gaute hadde tatt en overdose og var nå død.
Hvordan skulle jeg takle det? Skulle jeg feire, eller skulle jeg sørge?
Jeg blei kald, og klarte ikke kjenne noen følelser i det hele tatt.
Jeg har flere ganger tenkt og se på graven hans når jeg er i Krogstadelva eller i nærheten, men har ikke gjort det enda, vet ikke om det kommer til og skje heller.
***
1 Mai 2013
Det føltes litt godt og skrive ned denne historien, det er en sterk historie som preger mye av hvem jeg er som menneske i dag.
Det er på grunn av denne hendelsen at jeg er veldig lite ute på byen, og de få gangene jeg er ute så vil jeg være trygg på at det er noen som er der for meg slik jeg kunne vært der for hun ANNA.
Det er på grunn av denne hendelsen at jeg bor i Drammen, hadde ikke jeg blitt sendt bort ifra Skien hadde jeg garantert tatt en ærlingplass i nærheten av det stedet hvor jeg hadde hatt mitt beste år.
Det som har erget meg aller mest er 2 ting.
1) Jeg fikk aldri noe takk eller noen ting fra ANNA eller familien, jeg fikk nesten skylda følte jeg.
2) Skulle jeg ta bedre vare på vennina mi, og vært mer klar i talen på at un skulle sove over hos meg?
***
Det er ikke slik at jeg har vonde drømmer om dette lenger, tenker ikke på dette daglig lenger heller, men 1 Mai så jeg et lite teppe over meg utpå kvelden, og jeg begynner og «mimre» litt.
Mange mente at jeg burde snakke med fagfolk ang dette, men igjen: dere som har hørt denne historien før (Dere 4-5 vet selv hvem dere er) har hjulpet meg masse med og legge dette bak meg,
***
Du som har sittet og lest hele dette innlegget sitter kanskje igjen med masse tanker og kanskje spørsmål, men jeg vil bare si..
Store deler og detaljerte ting er borte. Jeg snakket mye med broren min de dagene jeg var hjemme hos mamma, og fikk liksom tømt alt der. I dag er det for det meste bilder og små «videoklipp» som sitter igjen.
#Ta vare på hverandre nå, og dere som er russ: vær der for forandre, det handler ikke bare om fyll og fanteri, men om vennskap og mot!
Advokat Jostein Løken mener de har en sterk sak når de krever erstatning fra Ringsaker kommune.
Lene-Renathe Skjoldheim forteller historien sin til reporter Ole Martin Sponberg.
Lisbeth tar nye utfordringer 